Nå ser jeg atter slike fjell og daler
som dem jeg i min første ungdom så
og samme vind min varme panne svaler
og gull ligger på sne som før det lå
det er et barn i meg som til meg taler
og glad jeg kjenner på tanker nå
for ungdomsminner klart jeg nå kan huske
de kommer til meg så jeg knapt kan puste
Ja livet strømmer på meg som det strømte
når under sne jeg så det grønne strå
jeg drømmer nå som før jeg alltid drømte
når slike fjell jeg så i luften blå
jeg glemmer dagens strid som før jeg glemte
når jeg mot aftenstid et solglimt så
et ly for natten skal jeg klare å finne
når kveldsol siste veien dit vil skinne