Vi gikk en deilig vårdag allé'n opp og ned
lokkende som en gåte var det forbudne sted
og vestenvinden viftet
og himmelen var så blå
i linden satt en fuglemor
og sang for sine små
Jeg malte dikterbilder med lekende farvespill
to brune øyne lyste og lo og lyttet til
over oss kan vi høre
hvor det tisker og ler
men vi, vi tok et smukt farvel
og møttes aldri mer
Og når jeg ensom driver allé'n opp og ned
så har for de fjærede småfolk jeg aldri ro og fred
fru spurv har sittet og lyttet, mens vi troskyldig gikk
og gjort om oss en vise og satt den i musikk
den er i fuglemunnen, thi under løvets tak
hver nebbete sanger nynner om hin lyse forårs dag