Ennå en gang fikk jeg vinteren se
beseires av våren
og atter er hegg et blomstrende tre
så hvit som en morgen
Smeltende sne gjør at elven kan
få fosse og bryte
og isen er nå løsnet i fra land
og må bare flyte
gresset det grønne jeg ennå en gang
fikk skue med blomster
og nå kan jeg høre vårfuglens sang
mot sol og mot sommer
Ennå jeg skimter en dirrende luft
på vårbakken danse
sommerfugl flakse mot blomstenes duft
jeg ennå kan sanse
alt dette vårliv jeg atter en gang så
som jeg skulle miste
derfor tungsindig jeg spør meg her og nå
er dette det siste
om det er slik, har jeg ofte lykken kjent
med herlige minner
mere jeg fikk enn jeg burde ha fortjent
og allting forsvinner
I alt jeg ser i den vårlige eim
jeg en gang vil svømme
og vaske min sjel når jeg finner veien
jeg så da jeg drømte
alt det som våren i møte meg bar
og blomsten jeg plukket
fedrenes ånder jeg trodde at det var
som danset og sukket
derfor jeg fant mellom bjørken og bar
i våren en gåte
for tonen som lød i den fløyta jeg skar
den var som å gråte