Hun sitter en søndag lengtende i li
det strømmer på med disse søte tanker
og hjertet fullt og tungt i barmen banker
og drømmen våkner bevrende og blid
da går det som en hildring over nuten
hun rødmer het,
der står den vakre gutten
Bort vil hun gjemme seg i smil, i gråt
men stanser brått og blikket mot ham vender
de tar hindanden i de varme hender
og slik de står, vet ei sin arme råd
da bryter ut, hun i det undringsord
men kjære
deg da - at du er så stor
Og som seg nærmer aftens svale stund
i lengsel mot hverandre de sig søker
og fast om hals den unge arm seg krøker
beruset skjelver sammen munn mot munn
alt svømmer bort og der i kvelden varm
i salig fryd hun sover i hans arm