Se; solen svikter meg
Blir til en appelsin
Horisonten svelger den
I blomsterkassen min
Jeg sitter med min Chardonnay
Alene med meg selv
Mitt høydepunkt på dagen
Selv om solen tar farvel

Jeg lever i et svalestup
Men var fanget i et hvelv
I et såkalt ekteskap
Der mistet jeg meg selv
Jeg tellte mine dager
Bak en lukket dør
Nå streifer jeg under stjernene
Som frie mennesker gjør

Jeg mistet motet
Ble ynkelig og svak
Jeg så livet inn i øynene
Og følte ubehag
Hun var en kryptisk kvinne
Og Iljoal av natur
Hun var en av disse damene
Som setter menn i bur

Som trekkfugl svever jeg
Høyt på varme vinder
Den som intet våger
Ei heller intet finner
Livet er et svalestup
Hvis du bare tør
Så hvorfor stå og se på
Alt det som andre gjør