Jeg har lett lenge i solfylte tegn
Men også sett skjønnhet i fallende regn
Lær meg å lese stjernenes speil
Lær meg å leve fyll mine seil

Du legger dine snøhvite vinger på vinden
Og stiger og drømmer
Om det evige tidløse fall gjennom mørket
Og ut i lyset

En evighet venter tålmodig og stum
På kysset fra Judas tidløse munn
Da vil du våkne naken og tom
Og aldri mer prøve å late som om

Det dirrer et håp i hvert hjerte som slår
Men at døden har liv er det få som forstår
Blindet av tårer jeg ser mine feil
Ta meg tilbake fyll mine seil