Jeg er en ensom rotløs vandringsmann
Og jeg har levd mitt liv i et evig slit
Og fra ei fortid som var svart og hvit
Har jeg vandra veien hit

Jeg har vært en kjeltring og en fant
Men den regninga den er snart betalt
Å trosse loven æ'kke særlig smart
For da blir sjela tom og svart

Hør nå synger vinden på min sang
Og stryker svalt om hals og kinn
Ømt og mjukt som i en kvinnes fang
Gir den trøst i sorgen min

Engang var jeg rik på gods og gull
Jeg hadde alt et menneske kan ønske seg
Men jeg valgte spillerens tunge vei
Og ei natt så tapte jeg
Ennå synger vinden...

Kjære vakre kvinner noble menn
Ta et visdomsord fra en sorgfull mann
Vær alltid ærlig stol på det du kan
Så blir du uten skyld og skam