Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
Da stenger jeg for stall og for låve
Og spurvene de netter seg i hver sitt lille bo
Da går vel også du til din kove
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå
For i de lange netter da lenges jeg så
Da har jeg ikke sinn til å sove
Det mørkner over veien og høsten stunder til
Og tåken den tetner over enge
På stiene i skogen har mangen en gått vill
Og stjernene de stiger så strenge
Men kan du ikke komme iaften lille venn
Så send et bud og si mig når kommer du igjen
Jeg har ikke sett dig på så lenge
Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
Så sort og alvorlig er ditt øie
Da banker vel ditt hjerte men hvorfor det slår
Der vet du ennu ikke så nøie
For ennu har vel ingen fått komme dig nær
Men over stolen henger dine fattige klær
Ditt skjørt og dine strømper og din trøie