Æ e lei av å være en flyktning,
æ e lei av å være tel bry,
lei av å leit etter smuttholl,
lei av å leit etter ly.
Æ e lei av å være problemet
det e´kje æ som har bomba mitt land
Æ e lei av å være en flyktning
æ e bære en vanlig mann.

Nån ser bære fargen på huden,
nån ser bære religion,
nån ser mæ som apokalypsen,
æ savna å vær en person.
For æ e lei av å representere
Gud eller folk eller land.
Egentlig e æ en snekker,
en snekker og arbeidsmann.

Å, æ savna å gå på jobben,
kysse mi kone farvel,
vite at vi skal spis middag ilag
med ongan når det blir kveld.
Savne å sitte med venna
og bære drekk te på et torg,
flire så høgt at man glem sæ sjøl,
langt unna savn,
langt unna savn og sorg.

Æ e lei av å være en flykting,
lei av å vente på svar
og få hør at æ mangla papira
når æ vise frem alle æ har.
Lei av å ikkje ha penga,
aldri å kunne spandér.
Alt æ har nu e søvnlause netter,
det e bære å ta, æ har mer.

Men en dag veit æ freden vil komme
tel landet som nu ligg og blør.
Da skal æ reise telbake
om så de´ det siste æ gjør.
Finne igjen mine kjære,
feire med tåra og sang.
Da skal æ vær han Elias,
Elias,
han som æ va en gang.