På gården Tveit der nord i Telemark
Der bodde en så rik på gods og prakt
Han hadde en sønn den staute gjeve Knut
Sin faders stolthet og sin moders pryd
På samme tid på Gården Tveit der var
Ei tjenestejente som navnet Åsta bar
Til henne Knut en heftig elskov fikk
Og ofte Knut han til sin Åsta gikk
Og snart et barn under Åstas hjerte lå
Hun beder bønnlig Å Knut du får meg nå
Ja alt ja alt jeg ofret for deg Knut
Nå vil du sikkert ta meg som din brud
Og Knut han løper da til moren hen
Og sier Åsta blive skal min brud
Men moren svarer ham med vrede ord
Den skam skal aldri over huset bo
Du dalens stauteste blant gutter er
Din faders stolthet og din moders pryd
Før jeg vil se deg med Åsta som din brud
Før vil jeg se deg som fange på Akershus
Og Knut han løper da mot skogen hen
Der får han se sin kjære rosenvenn
Han roper Åsta Åsta kom hit hen
Og Åsta løper så glad mot skogen hen
Han sier Åsta vend deg om å se
Et ekorn hopper så glad fra tre til tre
Mens Åsta så trakk Knut sin slirekniv
Og sådan endte han sin Åstas liv
Av lensmann ble han fakket her en natt
Til bys det bar og i arrest ble satt
Der får han tid til å tenke på sin sorg
For dommen lød Du fange er for godt
Etter forhør han talte med sin mor
Hva sa du den gang du talte hårde ord
Du slapp å se meg med Åsta som min brud
Nå kan du se meg som fange på Akershus
I attenfjorten ble benådning gitt
For moren skyld han der hadde lidd
Men Knut for alltid var en knekket mann
Mens Åsta hviler søtt bak gravens rand