Der hvor øene på Volga åpner sundet halvt å klem
Stevner nu på skjønne snekker Stenka Rasins følge frem
Med sin persiske fyrstinne kommer nu fra gjestebud
Fremst i ferden over Volga Stenka Rasin stolt og prud
Men hans domkosakker mumler truende om dom og død
Skal han da hos denne kvinne glemme oss og all vår nød
Og de spotter ja en kvinne er han blitt i hennes makt
Men da Stenke hører dette er hans gamle styrke vakt
Som en tordensky hans panne skyter lyn i blikkets brann
Ha nu er du Stenka Rasin atter høvding atter mann
Dyster som en storm hans stemme bryter inn mot breddens trær
Vel så ofrer jeg for eder alt hva jeg på jord har kjær