Langt der ut på mørkblå bølge
Skuta går sin vandte gang
Alt går stille i dens følge
Høres ingen munter sang
Ombord er alt så tyst og stille
Ingen sang og latter lød
Kanskje tårene fikk trille
Yngste jungmann han var død
Hjemme i den lyne hytte
Sitter nu hans gamle mor
Ingen tårestrøm kan nytte
I kapteinens brev det sto
Ingen kan for livet svare
Deres sønn har evig fred
Han var oppe for å klare
Seilet men så falt ham ned
Ingen blomster ingen tårer
Felles på en sjømanns grav
Simpel seilduk ble hans båre
Som ble senket dypt i hav
Langt der ut på mørkblå bølger
Hvor han kjempet hvor han stred
Skutens jungmann stille sover
Havet ble hans hvilested