DU MINNES NOK
Du minnes nok jeg kom til deg så gjerne
for at få hvile i din ømme favn.
Jeg var så glad, jeg lå i dine armer,
fikk hvile der å hviske fram ditt navn.

Akk, tenk på meg når aftens milde stjerne
sin vennlig hilsen over havet hen.
Da er det ene jeg som på deg tenker
og ber til Gud så mang en gang for deg.