Dågåne går og tankein står
e veit kje kår ting bærst åv nå
Så e sit bærre hær å skriv
prøva finne ord som passa inn
ord som beskriv dæ som skjer, dæ som skjer
langt inni me

For inni me æ d ingen tvil um kant e veit at ting vil gå
um e trakka feil nå
Og eille ser på me, eille augo æ fæsta på me, venta på me
og ska få mæ se kå som skjer
innst inni me

For den dagen vind kom frå aust
Da bles d så stært inni me
som um e ændele skjønte kå som skjer
Ei fredfull stond ein stormfull kveld
Og dæ æ ingen som titta inn bak glasruta mi
Ingen som skjønna kår vind blæs forbi

Blanke ark som leingje ha vænta på å bli fargelagt
døm ropa og lura på kåti e kjøm te å skjønne og forstå og ændele sjå
alt som skjer, alt som æ, alt som kein bli,
um e bærre vil, um e bærre tør å kjeinne på dæ, kjeinne på dæ som æ
innst inni me

For den dagen vind kom frå aust
Da bles d så stært inni me
Som um e ændele skjønte kå som skjer
Ei fredfull stond ein stormfull kveld
Og dæ æ ingen som titta inn bak glasruta mi
Ingen som skjønna, ingen som skjønna kår vind blæs forbi, kår vind blæs
men vind blæs så stært inni me
Ei fredfull stond ein stormfull kveld
Og dæ æ ingen som titta inn bak glasruta mi
Ingen som skjønna kår vind blæs forbi"