Dette landet sett fra lufta,
disse bergan full av merka
disse lange, smale veian
tegna opp med svart blyant.

Det e hus og det e kirke
og du føl dæ rik og mektig
når du sett der opp i flyet
og e høgare enn alt.

Disse fjellan i det fjerne,
kvit som melk imot det mørke
får et lite sleik av rosa,
sola stekke tunga frem

som ei villkatt utfør vindu,
ho har vært på rømmen lenge
og du vil ho skal kom nærmar,
men det kan du bære glem.

Dette landet sett fra oven,
dette landet som du elska,
dette landet som du reist fra,
vil det kjenne dæ igjen?