Kom no her og hør på meg, Olinemor
Eg fridd' te' deg ifjor
No ve eg ha ditt ord
Og no får du pikande bestemme deg
For kjærligheten e så fæl te klemme meg
Ser du kor eg svinner hen
Snart e bare skjinn igjen
Okk, eg blir så tynn så nokken skreddersvenn
Det sitter seg for brøstet, eg blir aldri bra
Før du, Oline Pedersen, ve gje mеg ja

Eg har vært til sjøss og eg har forre vidt
Men еt ansikt sånn så ditt
Har eg ingen steder sitt
Okk, kor du er nydelig, kor du er nett
Du kunne vært et malet englebelett
Ka gjør det du skjegler litt
(Hun) Skjegler eg? (Han) Ja, det'kje fritt
(Hun) Skjegler eg? (Han) Det
Gjør'kje nokke større skitt
Og for en sjømanns brud e det vel best å se
Med it øge i luvart og med it i le

På seilemakeren der har eg nett begjynt
Så ennå e det tynt med sedler og med mynt
Men, okk
Kor eg ska streve så den verste maur
Hvis du ve ta en trofast seilmakerslaur
Okk, Oline eg e go'
Ta meg her på flekken no
Du og eg, og eg og du, vi begge to
Vi flyger opp te himmelen, naturligvis
I det minste kan vi kjøre opp te Paradis