Si meg no e verden sann, eller e alt en illusjon?
Bare på et øyeblikk slukes hele marmorfløyen opp
Kan'skje forstå at mellom meg bort til deg landet hele verdensrommet

Og vi som lagde løfte om at dette var hellig sted
No kan eg aldri noensinne vende tilbake mer
D'e ingenting eg mindre ville enn å sette fyr på det.
Men no må eg brenne hele Operahuset ned

Han e høy nok til å skygge foran solen,
passe nok til at eg blander sammen lyset med en glorie
Og bakken former steinene rundt kroppen min
Idet eg gradvis innser at det hele e historie
Eg kan finne meg i mer hvis det e det det står på?
Kordan kan alt som var i forgårs være helt på måfå?

Han vender blikket ned og alt som før var nært blir ugjenkjennelig
Og glorien bare svir til eg blir blind, så e an vekk

Og vi som lagde løfte om at dette var hellig sted
No kan eg aldri noensinne vende tilbake mer
D'e ingenting eg mindre ville enn sette fyr på det
Men no må eg brenne hele Operahuset ned