Kjære dagbok, jeg har ting og tang og si
For det første er jeg møkk lei at ting skal ta tid
Jeg snakker ikke spesifikt om en konkret ting
Jeg bare kaster utpå metervis av det jeg vil si
Om mine meninger betyr no, er egentlig ikke viktig
For egentlig er hvert problem vi lever gjennom fiktivt
Egentlig er det vi ser som virkeligheten vår
Bare virkelig for oss selv, fra den vinkelen som vi står
Dine og mine øyne, de har aldri sett det samme
Selv når du er inntil meg og deler samme varme
Opplevelsen av det som skjer er vannringer i vannet
Så det vi tenker, ser og vet kan aldri bli det samme
Og det jeg ser fra vinkelen min
Er vakrere enn nordlyset over vintertind
Vakrere enn sollys gjennom prismeglass
Men fra hennes vinkel er det hvitt og svart
Jeg ser det inni øya hennes
Prøver å gjemme seg for skyggen sin
For prøver du å snu deg vekk fra speilbildet
Vel, i speilet ser man ryggen din
Hu ser det inni øya mine
Prøver å gjemme meg bak smilet mitt
Jeg prøver bare å gjemme meg for speilbildet
Yeah, men i speilet ser du ryggen min