Du er så stødig og selvstendig
Du trenger aldri noe sufflør
Jeg tror jeg skjønte i september
det her blir proff mot amatør
Et rom med alle de vi kjenner, som rommer hverdager og år
Jeg tror det er mulig vi kan bli noe,
og tar vær mulighet jeg får. Men ser du meg fra der du står?

For kanskje jeg ser litt for langt, litt for tidlig?
Når jeg ser en frokost, en søndag, et liv
Når jeg nyter å være naiv

Men du ble kald, du ble stille. Vi var nære, nå er det et skille
Jeg ville bryte den fjerde veggen, men du holder monolog
For du vet at du har meg, lar meg vente på svar
For jeg blir her, det er for tidlig å la meg gå
Slipp meg inn la meg prøve å forstå

Et sjansespill, med dine regler. Jeg tapte før jeg fikk forklart
Ingen som teller, men du leder
Du sa takk for det du så vi kunne bli
men nå må jeg få litt tid

For kanskje jeg ser litt for langt, litt for tidlig?
Da jeg så en frokost, en søndag, et liv
Jeg ville bare få være naiv

Men du ble kald, du ble stille. Vi var nære, nå er det et skille
Jeg ville bryte den fjerde veggen, men du holder monolog
For du vet at du har meg, lar meg vente på svar
For jeg blir her, det er for tidlig å la meg gå
Slipp meg inn la meg prøve å forstå

Hvorfor du later som vi to er fremmede
Hvorfor ber du meg gå å fortrenge det?
Vil du ha meg, vil du bare glemme det?
Jeg tror vi har gått oss vill, vi spiller et skuespill

For jeg forstår ikke at du ble stille
Vi var nære, nå er det et skille
Jeg ville bryte den fjerde veggen, men du holder monolog
For du vet at du har meg, lar meg vente på svar
For jeg blir her, det er for tidlig å la meg gå
Slipp meg inn la meg prøve å forstå