Ikke tro at en eneste en av dere skremmer meg
Mange flere større, verre folk har prøvd å temme meg
Skakke benekte jeg har hatt og levd et stressa liv
Men det har ihvertfall gjort meg dritgod på å være defensiv
Har flere ting, kan for eksempel slå av øra
Og uten lyd er sinnatrynet deres til å dø av
Hør a! Jeg har lite tro på at du vil meg godt
Hittil har ihvertfall ikke mange klart å stille opp
Nei, de fleste som har prøvd har alltid gitt det opp
Venter bare på det, som et timeglass
Sier ikke dette for å bli et offer
Men fordi at av egenerfaring bare blir det sånn
Trenger ikke mye, bare et bittelite hint
En bitteliten åpning, så lyset slipper til
Angsten er så ekte, mareritta og
Hvis du ikke har vært meg, kan du’kke forstå
Og du har aldri vært meg, levd mitt liv
Sett mitt slit, det jeg mener å si
Er at jeg er redd, redd, redd meg, please
Se meg, elsk meg, sett meg fri
En båt uten årer
En bil uten ratt
Jeg sitter her alene
Så jeg slipper å bli forlatt
Det banker på og banker på
Men jeg slipper ingen inn
Og det jeg frykter aller mest
Er samvittigheten min
Stranda ble til kvikksand
Sanda ble sement
Nærhet blei et fremmedord
Fra fjernt til nesten glemtEt fengsel uten gitter
Jeg har bygd det fengselet selv
Jeg legger ikke skylda på noen andre
Men det er ensomt likevel
For jeg trenger ikke mye, bare et bittelite hint
En bitteliten åpning, så lyset slipper til
Angsten er så ekte, mareritta og
Hvis du ikke har vært meg, kan du’kke forstå
Og du har aldri vært meg, levd mitt liv
Sett mitt slit, det jeg mener å si
Er at jeg er redd, redd, redd meg, please
Se meg, elsk meg, sett meg fri
En båt uten årer
En bil uten ratt
Sitter her alene
Så jeg slipper å bli forlatt
Det banker på og banker på
Men jeg slipper ingen inn
Og det jeg frykter aller mest
Er samvittigheten min
Sammen kan vi klare så mye mer
Jeg trenger bare å stole på at noen er her når det skjer
Trenger bare å vite at jeg er verdt noenting
Trenger bare bittelite lys i hverdagen min
En båt uten årer
En bil uten ratt
Sitter her alene
Så jeg slipper å bli forlatt
Det banker på og banker på
Men jeg slipper ingen inn
Og det jeg frykter aller mest
Er samvittigheten min