Ien gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel - hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen - for a hugge liket ned,
for ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant sted

Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom ifírt Brynje - til et storslatt Grimt Palass.
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.
de grat av Dyster glede - da en sínn kom endelig.

Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner - vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav - og ingen manglet sínner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.

Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blant dem - fírte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen - hver en Hedensk gammel híytid
for ja enna festes det - blant De Trofste Ods Sínner.

[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh 31/12 - 1993 a.Y.P.S.]