Vi bygde skipet stort
Med brede seil forlot vi land
Bak oss, en evighet
Men foran lå en ukjent strand
Guder som visste hvorfor blomster gror
Myter og overtro ble hevet over bord
Vi hadde viten nok
Vår kurs var hellig som vår last
Vi kunne temme regn og storm
Vår tro var klippefast alt i våre hender
Kunnskapens forakt for kosmos-krefter
Den ubøyelige makt

Blankt hav, venter på en stille bris
Blankt hav, dødens stillhet før forlis
Blankt hav, ingen krefter vi kan nå
Blankt hav, prisgitt det vi venter på

Og noen vendte blikket opp
Fra sårbarhet til uendelighet og tenkte
Det lille livet eller det store livet?
Og tenkte
Det lille livet eller det store livet?

Blankt hav, venter på en stille bris
Blankt hav, dødens stillhet før forlis
Blankt hav, ingen krefter vi kan nå
Blankt hav, prisgitt det vi venter på
Blankt hav