Her e vi ikke kom å sje
Bakken her har et eget fall
Der e vi på et anna sted
Det e vi mot aill
Nei faan ska vi kjøp oss sandala
Ja, kom så ska vi gå på tur
Æ synes ainneran ska skjærp sæ
Så kom å ta mæ med ta med mæ ut
Så, så, du va en
heftig sommer
Må kom å samle opp når det bli sånn der
Ta det ned no når alt e omme
Å du ska opp på knær
Nei faan ska vi kjøp oss sandala
Ja, kom så ska vi gå på tur
Æ synes ainneran ska skjærp sæ
Så kom å ta mæ med ta med mæ ut
Labyrinta e bæst, har itj
gått mæ vill
æ vandre rundt i en sokkelæst
mens æ klamre mæ te en sængehest
nedi bakgatan der æ smile mæst
æ e ubelæst her æ går på tur
famle rundt i labyrintens bur

knoklan mine e på slankekur
mens tankan sulte i et slitend skur
bakken helle, akkurat no g
jeld det
å bryt monotoniens enevelde
æ har lave tanka om klientellet
kæm ska plukk mæ opp når æ har brukt opp hellet
ta mi hånd og før mæ vekk
signer pakt med usynlig blekk
at det e vi mot aill uansett
balanse e langt i fra likevekt
å så smell det, bank
på dør
akkurat som om ingen har gjort det før
æ åpne itj opp sjøl om æ aveit æ bør
dromme at stemmen si æ tør æ tør
kæm kjæm hit, ned i mørket mitt
æ kjenne æ en min en

gen parasitt
men det e
akkurat som om angsten tvile litt
en rykning der det ekte smilet sitt
æ tenkt æ sku gå barfot, eneste vei ned te havet
æ tenkt æ sku gå allein helt uten å avgjort helt kor æ havne
æ tenkt æ sku kjenn regne fra takløse altana
æ tenkt æ itj trengt å reis, det e itj bare i venzia dæm har kanala
Nei faan ska vi kjøp oss sandala
Ja, kom så ska vi gå på tur
Æ synes ainneran ska skjærp sæ
Så kom å ta mæ med ta med mæ ut