Så har den store stillheten satt inn
spredt sæ over heile denne våren
lagt sæ over landet som et slør
ingenting e sånn som det va før

Den stillheten har spredt sæ overalt
som verden e forlatt aleina hjemme
menneskan blir borte bak ei dør
der e heller ingenting som før

Alle lydan fra det andre livet
klirringa og sjorret på kafé
skategutan nerigjennom gata
bruset i fra folk på samme sted

Savne lufta som va fri for alle
savne å gi mora mi en klem
gå imot en venn med åpne hender
ikkje bøye utenom og hjem

Nærme sæ et verdensherredømme
all den herre stillheten vi hør
trudde ikkje det kunn bli så stille
skjønte ikkje at vi va så skjør