Iskald Raatten Jord

Fordoemt i sitt skalkeskjul
Sitter herrer paa deres høye hester
Venter forlegen paa, deres formuer

Her settes ungdom i krig for deres domener
Mens feige gamlinger, peker med sin fing

En iskald raatten jord, fryses alt haap
her fortaeres alt som er og var godt

Paa vegne av deres tro og idealer
sveket av sine ledere, brennes alt haap

En iskald verden, der makten raar
En iskald raatten jord
Krigen var aldri vaar

En iskald raatten jord, fryses alt haap
Her fortaeres alt som er og var godt

Paa vegne av deres tro og idealer
Sveket av sine ledere
Brennes alt haap
En iskald raatten jord

Intet mere, sveket av sine egne
En iskald raatten jord
Krigen var aldri vaar




Forfedrenes Taarer

Gjennom de kalde netter
settes inn for stormen
Smerter hoeyres milavis av sted

Kvart eit tre bak sin
skygge kan ein hoeyra
sorg fraa gamle tider

Følger spor av intet meir enn glemselen
som har fulgt aas bak aasane ned

Kalde vaate netter
Evige hetter,
gaar me ut paa ein dramatisk ferd
Sanser vekkes,
og eg innser ka som er tapt

Vaate netter
Evige hetter,
gaar me ut paa ein dramatisk ferd

Vekker sanser
Innser ka som er tapt

Forfedrenes taarer strekkes ut
gjennom elvens bekker
Det som en gang var er naa tapt