Der lå en pjokk og lukte
I turnipsåkerns gress
Han hadde ingen lue
Og ikke noen dress

Han hadde bare bukser
Og de var lyseblå
Og denne enden var det
Som solen skinte på

Han lå på alle fire
Med fjeset vendt mot jord
For det var flust med ukrutt
Og åkern var så stor

Og den må slite orntli
Som driver på akkord
Og har som mål i livet
Å kjøpe sig en Ford

Han hadde bare bukser
Med hyssingseler til
Og ryggen var som kobber
Med glans fra solens ild

Han løftet undertiden
En liten jordsvart hånd
Strøk håret vekk fra pannen
Fordi det klødde sånn

Men det var midt på dagen
Og solen strålte hett
Og åkern var så diger
Og pjokken var så trett

Han gjespet langt og lenge
Og sovnet slik han lå
Og solen skinner vennlig på
En ende lyseblå