I
Gjør kunsten nytte? Kan den fremme
nasjonens liv på noe sett?
Det svarer straks en myndig stemme,
en baryton av næringsvett:
""Om kunst gjør nytte? Spør De meg,
som går den brede næringsvei,
vil svaret bli et avgjort nei.

Hva nytte har vi sosialt
av maleri, skulptur og sang?
Er ikke kunst, oppriktig talt,
et annet navn på lediggang?
Hva gjør en kunstner? Jo, han gir
en såkalt form til leireklatter,
noterer lyder på papir
og maler ting som ingen fatter
han danser, gjøgler, går omkring
og gjør - ja, kort sagt: ingenting!

Nei, kunsten har, så vidt jeg skjønner,
aldeles ingenting å si
for vår import av soyabønner
og vår kalosjeindustri.
Hva gagner fløyter og gitarer
vår produksjon av fødevarer?
Kan denne kunst på noen måte
få gitt vårt landbruk bedre kår,
få gjenoppbygd vår handelsflåte
og nyttet fossekraften vår?
Å sette slike hjul i sving,
det er - det er å gjøre ting.

En kunstner er jo medfødt doven,
en slags forfinet lassaron
som gjør det til en profesjon
å omgå lediggjengerloven,
som ikke spinner, ikke vever,
men simpelthen går rundt og lever,
(hva man aldeles ikke bør!)

som ikke samler korn i lade
og samfunnsmessig sett gjør skade,
forsåvidt som han intet gjør.
En tung belastning, rett og slett,
på landets nasjonalbudsjett!
Nei, la det sies uærbødig:
All kunst er luksus - overflødig
som nertz og perler, som sigar
og vin og russisk kaviar ...""

Akk, hard er dommen, streng er tonen,
Forsøk og tenk Dem hvis De kan
hva følgen ble dersom nasjonen
var lykkelig kvitt sin kunstnerstand.

II
I høyere grad enn fornuftige mennesker aner,
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

Hvis kunsten ble tatt fra et folk, ble det som å rane
dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke,
og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.

For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet
for utvalgte få den er formende kraft i oss alle.

Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre,
en drift som vil skape et større av det som er mindre.

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse,
er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det,
og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade.

og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge,
og broer og byer og skip vil det ingengang bygge!

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive,
og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige nytter
Er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter ...