Hva ligger som et smil bak selve tingen,
og gjør en håndfull jord til mer enn jord?
Forgjeves har du anropt det med ord.
Du eier hverken lampen eller ringen.

Det går en makt på jorden, sett av ingen,
og han fornektes av min voksne bror.
Men selv et nærsynt øye ser hans spor
i skjell på stranden og i måkevingen.

Og kanskje kan han sanses av den lille
som ser til siden, og slår av en prat
med en usynlig lekekamerat?

Hvem snakker barnet med som ingen hører?
Å, voksne bror! Vi har for grove ører.
Hans fottrinn høres ikke. Gud går stille.