Jeg øyner en bro
tøye seg ut mot en annen bredd
hvor ennu ingen kan bo.

Den er ikke ferdig.
Den slutter i luften.
Med nennsomme hender,
sten for sten,
bygger fornuften.

De store masser,
avlet i fengsel,
født mellom skygger,
bygger, bygger,
tunge av lengsel!

Broen!
Å, hvor den hungrer på sine støtter
efter å være
efter å bære
løpende føtter!
Suse den annen side imøte.
Plante sin fot.
Slå rot!

Den er ikke ferdig.
Men når vi sover,
går vi i anende drømme over ...