Når de kalde, mørke timer
I uvisshet,
Drar meg ned
Lengter jeg til din åpne, trygge favn
Og føler at du holder
Om min kalde hånd
Som alltid er tom
Men du er som vinden
Og hvem kan vel fange den

Når solnedgangen blekner
Over mitt tak føler jeg at
Du ler og smiler mot meg
Overalt
Hvis jeg bare kunne hvile
En eneste gang
I ditt myke fang
Men du er som vinden
Og hvem kan vel fange den

Når regnets blanke tårer
Hviler i høstgult løv står jeg ved
Min dør
I håp om å høre et rop
Mitt eget navn
Og jeg hører et hjerte
Slå rolige slag
På vei mot en ny dag
Men du er som vinden
Og hvem kan vel fange den