Og jeg var så utenfor, så nedbrutt og trist.
Jeg tenkte jeg gjør det slutt, først som sist.
Men jeg kom på bedre tanker, ringte en venn,
men før jeg hadde stotret tragedien frem,
så sa han: Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.

Skituren blei avbrutt, da jeg brakk en fot.
Jeg lå der helt alene, uten livsgnist og mot.
Så kom der en dåsemikkel plystrende forbi,
han så på meg og flirte, det er gøy å gå på ski,
og han la til: Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.

Jeg var i ferd med å miste min tro.
Jeg var engstelig og redd, eide ikke ro.
J eg gikk til presten og sa det som det var
og du kan jo gjette hva jeg fikk til svar:
Det går nok over, gutten min, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.

Så sang jeg denne visa til disse tre det gjalt,
og de ble fryktelig i fra seg og sa de hadde handlet galt.
De ba meg om unskyldning, og gråt kjære tilgi.
Jeg ble helt forskrekka og hørte meg si:
Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.