Den stillheten som følger med meg i hvert øyeblikk

Den blir dypere enn den tykke tåken rundt meg

Minner blir stadig vanskeligere å se, de går seg vill i mitt døende sinn

Hver dag kjemper jeg mot de grufulle tankene mine

Prøver å frigjøre meg fra evig smerte som forstyrrer min netter

Å leve i et glimt av glade minner
Jeg skulle ønske jeg kunne føle interesse igjen

Drømmene jeg pleide å ha, forsvinner som min vilje til å leve

Denne verden har kastet meg i glemmeboken, akkurat som gjorde du, erstattet meg som et såret leketøy

det betyr ikke noe lenger ...
Jeg har allerede kastet meg inn i tomrommet ......
Jeg synes ikke engang synd på meg selv

Forlatt i glemmeboken ....
Jeg falmer bort, i det uendelige ....