Klokken ni på Billy Bryants Kafe
Sa han at han måtte reise av sted
Da lovet han sin venn Jeg skal komme igjen
Om ett år på samme tid og samme sted

Året gikk men ingen kom
Men hun oppga ikke håpet om
Å få møte ham der hun har ham så kjær
Uten ham er hennes verden så tom

Klokken ni på Billy Bryants Kafe
Møter hun bestandig opp for å se
Om han vil holde ord i sitt hjerte hun tror
Bare hun er trofast vil det engang skje

Hun er grå og gammel nå
Men hver aften ser man henne gå
Bort til Bryants kafe og inn for å se
Efter ham den ene hun tenker på

Klokken ni på Billy Bryants Kafe
Sa han at han måtte reise av sted
Da lovet han sin venn Jeg skal komme igjen
Om ett år på samme tid og samme sted