En sjømanns brud kan lignes med en yatch
På første reis så feiendes og flott
Med linjer lekre og taljer smekre
Hun klarer brasene i sprøyt og brått
En sjømanns brud med tiden skifter style
Hun blir en brigg som går for fulle seil
Som stolt og mektig og tung og drekte
Kan duve makelig på havets speil
Snart vugger hun for bidevind og slør
Og tumler om i storm fra nord til sør
Mangt tungt hun døyer før stormen løyer
Og hun får seile for en bliden bør
Nå ligner hun vel nærmest underveis
En gammel pram foruten rigg og sveis
Men jeg og prammen skal seile sammen
Til kursen settes for den siste reis