Det som er blitt til
Her uhumskhet kryper
Iblant vonde sjeler
Med sine lange skitne fingre
Det siver en dimme
Av hatsk energi
Det ryster i bakken
Fra et bulder langt der borte
Skjelvet rister stubbe og tre
De store fjell slår sprekk
Kolossen er vekket
Fra den dype søvnen

I dette øyeblikk blir det tyst
Tiden skal vende kurs
Himmelen og stjernene
Tilbake til det rene

Det er et tilbakekall
Til det opprinnelige
Da alt fødtes
Når stjernene ble tent

Han vil henge månen på nattehimmelen.
Reise fjellene opp fra jorden.
Han vil trekke elvene innover landet
Fra havet som fylles av hans tårer