Gå ikkje rolig inn i di siste natt
at du e gammel gjør dækje meire klar
vær vill og gal når lyset skal bli tatt

Du som har sett at punktum nu e satt,
men ser for seint at ordan dine aldri bar
går ikkje rolig te di siste natt

Du som av prektighet va som besatt
før all fornekta drøm og drift blir åpenbar,
blir vill og gal lyset når skal bli tatt

Du som i overmot tok vingan fatt
og gikk for høgt før du forstod at sola skar
går ikkje rolig inn i di siste natt

Du som har øyet blindt og blikket matt,
men som en meteor kan stråle like klar,
blir vill og gal når lyset skal bli tatt

Og du, min egen far, æ ber dæ at:
Gjør mæ velsigna, gråt, forbann mæ det du klar!
Gå ikkje rolig te di siste natt!
Bli vill og gal når lyset skal bli tatt!