I en park vemodig glad
Blant trær og visne blad
Der møttes de som par
den aller første gangen
Gikk mot livets tredje vår
i sine beste år
Som nesten aldri synges
om i noen sanger

Følelser av ensomhet
Og av svunnen virkelighet
Gjorde at de lengta etter
noe de fikk ha alene
Gamle dagers varme ord
Smykket gjerne deres bord
Og det ønske de nå hadde
Var et vennskaps enkle rede

Sitje saman i ein krok
Og lesa kvar sin bok
Og drikke ein kopp kaffe
med ein radio spelar
Sitje snakke lågt og laust
Og gløyme livets haust
Og kjenne det er nok
av fine ting ein delar

Nyforelska 70 år
Kven har sagt t tida rår
Kjærleiken, ja, den er ung,
og ungt kan ei av eide tyngjast
Kvifor skal dei stengast inn
Når nyforelsking av deg skin
Dei har vel som alle andre
lyst og liv som ut vil syngast

I en park vemodig glad
Blant trær og visne blad
Der går de hånd i hånd
to eldre vakre sjeler
Hvem som helst kan sikkert se
Det gnister når de ler
Det lages nye minner
bare de kan dele

Nyforelsket 70 år
Hvem har sagt at tiden går
Kjærligheten den er ung
og ungt kan ei av elde tynges
Hvorfor skal de stenges inn
Når nyforelsking av deg skin
De har vel som alle andre
lyst og liv som ut vil synges