Da jeg våkna i morges lå jeg på gulvet,
Mens dyna lå ensom i senga og sov, jeg var minst like tom.
Jeg ble hvis litt full i går, men jeg husker godt at jeg slo opp
Med den eneste jenta jeg bryr meg om.
Og jeg vet ikke hvorfor og hvordan,
Det eneste jeg vet er at jeg har vært uhyggelig dum.

Og jeg sku'kke gått på kino ikveld,
Men det visste jeg jo ikke før det var forsent.
Jeg mener, jeg ante jo ikke at du satt der, sammen med han,
Og jeg syns nok sjøl at jeg tok det pent.
Og du smilte til, heller av meg.
Og på en eller annen merkelig måte
klarte jeg faktisk å smile tilbake til deg.
Da vi sa hei. . . .

Og skjønt filmen var dårlig,
Så var jeg mye verre da natten og regnet jaga meg hjem,
Jaga meg hjem
Savna deg jævli'. Papir og penn lå på bordet,
Gitaren stod i kroken så jeg tok den frem.
Og det ble'kke så mange akkordene, men jeg håper det ble
Min første og eneste blues av dem.