Vers 1. Svartepetter
Han er sweet-talker, uberørt av bråket,
littegranne ydmyk, littegranne bråkjekk.
Han er vel-pledd, veltrent, velkledd.
Littegrann villmann, likevel vel-tedd.

Pin-stripe-suit i en fransk design.
Han ser mangel på stil som et svakhetstegn.
Så han føler seg trygg der han sklir gjennom rommet.
Han vet at hun ser ham og vet hva som kommer.

Bro. Bøbben
Har sotte borti baren og bare stirra på dæ. Fordi æ syntes du va så jævlig fin.
Det ekke meninga å komme å forstyrre dæ, men æ måtte bare spørre om en ting:

Ref. Bøbben
Si mæ, Frøken Midnatt, vil du være med mæ hjæm?
Så kjære Frøken Midnatt, så vi kan sove i samme seng.
Si mæ, Frøken Midnatt, vil du være med mæ hjæm?
Så kjære Frøken Midnatt, så vi kan sove i samme seng.

Vers 2. Svartepetter
Han er ute på tokt. Hun er ute på sprell.
Skjebnen vil at de skal møtes i kveld.
Han har glimtet i øyet som alle røvere har.
En sjarmerende jævel som røver det han vil ha.

Han er vant til å få som han vil.
For han vet han har alt som skal til.
Han er smooth, kjekk, slick som en ål.
Det er som man hører musikk når han går.

Hun sitter borte i baren og ser ham komme.
Det er som lysene dimmes i det han glir gjennom rommet og han sier:

Bro. Bøbben
Har sotte borti baren og bare stirra på dæ. Fordi æ syntes du va så jævlig fin.
Det ekke meninga å komme å forstyrre dæ, men æ måtte bare spørre om en ting:

Ref. Bøbben
Si mæ, Frøken Midnatt, vil du være med mæ hjæm?
Så kjære Frøken Midnatt, så vi kan sove i samme seng.
Si mæ, Frøken Midnatt, vil du være med mæ hjæm?
Så kjære Frøken Midnatt, så vi kan sove i samme seng.