Naturligvis forandrer vi oss dag for dag.
Det er slik vi vokser, slik vi flyr forbi.
Men en bit av landet har også blitt en bit av meg. En liten bit som gjør meg lykkelig.

Og når himmelen raser og støyen blir uutholdelig, og sjelen deles i hundre tusen skår.
Da søker jeg din trygghet
og din varme hånd.
Og du reiser meg opp igjen
som i alle år.

Du lyser en vei å gå.
Gir meg ro til vi ses igjen.
Og veien blir lengre nå.
Men jeg vet jeg finner frem.
For du er mitt andre hjem.

Og nok en gang har livet ført meg vekk fra deg.
Og slengt meg inn i nytt og ukjent land.
Men den styrken du har gitt meg tar jeg vare på.
Og mens sjelen min vil lengte mot din favn, skal alle minnene, de varme minnene ro meg trygt i havn.