Du går ut døra den samme døra
Som fører ut til dette stedet
Du kjenner så godt fra før av
Hva hadde du ellers regnet med
For dette skal jo være ditt sted
Likevel gir det alltid en følelse av å ha blitt lurt
Av alle virkelighetens fordreininger
Alle veienes forgreininger
Du hadde fulgt helt fram hit
Eller var det det dit?
Det er tid baklengs
Og det har jo hendt at du har tenkt
At det var det du trengte
Noe som kunne sendt deg tilbake
Til en ny begynnelse
Et nytt utgangspunkt
For virkeliggjøringen av disse lengslene
Så ulmende så svulmende
Men akk så kul umulige
Å sette ord på eller fingeren på
Annet enn som i et gammelt sår
Og så kunne du vri
Rundt og rundt og rundt
Var det sånn det var
Var det sånn det var ment
Alt du ikke skjønte
Før det var for sent
Men da ville du uansett vært her
Dessuten er vel tidens gang det eneste som er
I noen som helst fornuftig mening av ordet
Det er i hvert fall det eneste du lærer
Etter hvert som den går
Og går og går og går
Og vi går hjem
Var det sånn det var
Var det sånn det var ment
Alt du ikke skjønte
Før det var for sent
Var det sånn det var
Var det sånn det var ment
Alt du ikke skjønte
Før det var for sent
Eller hva vet hvem
Hva vet vel hvem
Hva vet vel hvem
Alt går sin gang og tiden er lang
Alt går sin gang og tiden er lang
Men verden er trang
Når du har funnet deg et sted
Er det snart på tide
Og gi det videre
For det er sånn det er
Det er sånn det er ment
Alt vi ikke skjønner
Før det er for sent
For det er sånn det er
Det er sånn det er ment
Alt vi ikke skjønner
Før det er for sent
Før det er for sent
Før det er for sent