En liten vise
(Terje Formoe-Inger Hagerup)


Så er min hånd igjen blitt tom.
Den holdt bestandig nesten om
de ting jeg ville verne.
Jeg våget aldri gripe til.
Når er det vel en sikkert vil
det som en vil så gjerne?

Igjen, igjen et nederlag.
Se, våren er så grønn i dag,
og så skal jeg gå fra deg?
Men jeg vil huske fra jeg gikk
det mørke blaffet i ditt blikk
og det du ikke sa meg.

Igjen en vår med blomst og trær,
kastanjens tyste stjernehær
og bøkens røde flamme,
Og hjertet mitt som slår og slår,
fordi det ikke helt forstår
nei, det kan bli det samme.

Mitt dumme hjerte tøver sånn.
Se her du får min tomme hånd.
Så altfor, altfor lite.
Men hvem som kom, og hvem som gikk,
og hvem som tok og hvem som fikk,
det får vi aldri vite."