MODER JORD

Adle har me vert små, me har kaft oss fram
Trokke korte og lange strå, møtt frykt og skam
Men me viste kor me sko gå, for trøst å få
Me gjekk hjem, fekk klapp, og klem, gjekk hjem

Der fekk me kjærlighet, der fekk me fred
Der fekk me varme, me hadde et sted
De forsto oss, ville tro oss, men vår beste venn
Det var nok vår egen mor, som ga oss de trøstens ord dåå

Nå sloss me for eksistens, for vår egen sag
Om kem som blir fyst og best, skyve andre bag
I kamp om respekt og makt, sult og nød abstrakt
Kem e best, kem e best, får mest, kem e best

Kor e der kjærlighet, kor e der fred
Kor e der varme, kor e det sted
Ingen bryr seg, ingen snur seg, vilkje ver bekjent
Men drive sin egen kamp, heilt uden sans for skam, ooohh

Jordå går rondt som før, bare la na gå
Den krig der soldaten dør, den e øve nå
Det kappes i øst og vest, som om krig va fest
Lille mann, våkn opp, våkn opp, og hørr

Hu vil ha kjærlighet, hu vil ha fred
Hu gir oss varme, hu e vårt sted
Prøv å hørr na, prøv og se na, og du vil forstå
Hu e jo vår egen mor, me kalla na moder jord, oohh