Du lot meg komme inn og sette meg ned
Du eide øyeblikket der jeg glemte tid og sted
Når jeg kjenner etter mellom natt og dag
Da føler jeg du er her som et varsomt åndedrag

- Refreng -
Mye er glemt, men det er noe jeg vet
Det beste du ga meg var din kjærlighet
Du ble så tidlig borte, veien har vært lang
Du lever likevell, som en sårhet i min sang

I mine mørke rom forsvinner ditt spor
Jeg hører fjerne toner fra en verden uten ord
Når jeg går alene slipper ingen inn
Da aner jeg din nårhet som et vindpust mot mitt kinn


- Refreng -

Jeg husker deg best når du er tilstede
Som et plutselig savn i et sreif av glede

- Refreng -

(Fade Ut)