Så nører jeg atter ein nying
I skyggen av Akershus
En tanke før sol e eg våken
Og lunke litt grut i mitt krus
Mitt bål er den første lampå
Som gløde i søvnens by
Men over meg svulmer en himmel
Alt svanger med kommande gry
Se skipenes strenge skygger
Snart står de i klar profil
Med baugar som glefser mot fjorden
Og hungrer mot salte mil
Hørr fuglane våkne i muren
Der fløy alt de første vekk
Ja stakkars de må vel på arbeid
Som gutta på Akers mek
Som dem har jeg slitt så det kjentes
Og nappa dun av mitt bryst
Men nå har jeg blitt så gammal
Og lever som Ole har lysst
Sitt stilt og skrem ikke småfuglen
De pleie å komma her nå
De vett eg har brød i lommå
Og vett at de pleier å få
Og brødet det fekk eg av Hansen
En ærlig stavangermann
Som stjele litt snadder i bysså
Og gir meg sånn dann og vann
Og ellers så plukke eg blomster
Og pynter på Gullfiskens bord
Iblandt vanke salt kjøtt og erter
Iblandt vanke venlige ord
Og fanger jeg ål under bryggå
Då selle eg ålen til Nils
Og sette meg høgt opp på vollen
I fred for å nyta min pils
Og der flamme blomster i graset
Og der syns jeg verden er god
Især når eg kan kjenner våren
Igjønå kvert hål i min sko
Men nå har visst byen blitt våken
Se kranane strekke hals
Snart myldre alt folket mot lyset
Og kverdagens vettlause vals
Og då søker Ole til skyggen
Av parkens barmhjertige tre
Konstabelen riste på håve
Men lar meg få bli der jeg er
Farvel jeg må børsta av jakkå
Og gnukka litt lort av min hud
For jeg er en svært gammal herre
Og rein vil eg møta min gud