Man skal helst bo fint,
jobbe enda finere,
ha penger å vise og kjøre det gliset.
Sånn er det, men neimen om jeg skjønner det;
gresset kan alltid bli litt grønnere.
Men jeg orker ikke det jaget,
e'kke av det slaget,
trives på B-laget.
Jeg - lite penger, la'kke det gnage,
fremtidsplaner ble vage,
så de unge det klage.
Nei, min himmel trenger ikke å være skyfri,
jeg takler presset, men trenger litt byfri.
Jeg må dit hvor jeg puster lettere,
mobilen ikke har dekning,
og trær vokser tettere.

Mitt stille vann,
mitt stille vann,
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.
Mitt stille vann,
mitt stille vann (okey)
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen.

Er mett på folk som vil komme tett på,
det går i ett nå.
Jeg må bremse ned,
er lei barer,
varme karer,
folk som dytter nesa full av varer.
Har stiv nakke,
sprengt timeplan,
en mutter som sier "når kommer dine barn"?
På sett og vis handler alt om penger,
men en feit pris er alt jeg trenger.
Ro og fred,
en båt jeg kan ro litt med.
Kjenner jeg må roe ned,
må finne stanga og sluka,
grave litt mark;
bekymringene tar jeg til uka.

Mitt stille vann,
mitt stille vann,
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.
Mitt stille vann,
mitt stille vann (okey)
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen.

Skjea mi va'kke av sølv, men av tre
det sies at det blir menn av det.
Hør på meg:
hver tur jeg tar gir meg svar,
jeg hører stemmen som sivet har.
Livet har
lært meg å lytte,
smerte har lært meg om lykke;
vi'kke vært foruten det.
Men når skinnene er fulle av stein,
og dagene fulle av regn,
må jeg bort litt.
Ut dit jeg fikk en stor en gang,
det biter ved solnedgang,
med riktig flue.
Jeg må tømme hue,
må koble av,
så jeg prøver no'n
kast det bobler av.

Mitt stille vann,
mitt stille vann,
jeg må tilbake dit når jeg skal finne roen.
Mitt stille vann,
mitt stille vann (okey)
jeg må tilbake hit når jeg har mistet troen.

Klapp for meg (okey, okey)
Klapp for meg (Mitt stille vann)