Vond Dag
Ho reknar Dag og Stund og seine Kveld
til Sundag kjem han hev so trufast lova,
at um det regnde Småstein yver Fjell,
so skal dei finnast der i Gjætarstova'
Men Sundag kjem og gjeng med Regn og Rusk ho eismal sit og græt attunder Busk.

Som Fuglen, sårad under varme Veng
so Blode tippar lik den heite Tåre,
ho dreg seg sjuk og skjelvande i Seng,
og vrid seg Notti lang i Gråten såre.
Det slit i Hjarta og det brenn på Kinn.
No må ho döy ho miste Guten sin.