Møte
Ho sit ein Sundag lengtande i Li,
det ströymer på med desse söte Tankar,
og Hjerta fullt og tungt i Barmen bankar,
og Draumen vaknar, bivrande og blid.
Då gjeng det som ei Hildring yver Nuten
ho raudner heit der kjem den vene Guten.

Burt vil ho göyma seg i Örska brå,
men stoggar tryllt og Augo mot han vender
dei tek einannan i dei varme Hender
og stend so der og veit seg inkje Råd.
Då bryt ho ut i dette Undringsord:
Men snille deg då... at du er så stor!'

Og som det lid til svale Kveldings Stund,
alt meir og meir i Lengt dei saman sökjer,
og brådt um Hals den unge Arm seg krökjer
og övre skjelv dei saman Munn mot Munn.
Alt svimrar burt. Og der i Kvelden varm
i heite Sæle söv ho i hans Arm.